Jeg husker første gang jeg skulle fylle ut selvangivelsen min og kom til delen om formuesskatt. Det var faktisk litt skremmende – hadde jeg egentlig så mye formue at jeg måtte betale denne skatten? Og viktigere: hvordan i all verden skulle jeg verdsette alt jeg eide på riktig måte?
Etter å ha jobbet med personlig økonomi i over 15 år, og hjulpet utallige venner og bekjente gjennom formueskattelabyrinten, kan jeg trygt si at dette ikke trenger å være rocket science. Men det krever litt forståelse for hvordan systemet fungerer, og – ikke minst – hvilke verdier du faktisk skal oppgi for de ulike eiendelene dine.
Formuesskatt er en skatt på nettoformuen din per 31. desember hvert år. Den slår inn når formuen din overstiger visse grenser (som endrer seg fra år til år), og da må du ha kontroll på verdien av alt fra aksjene dine til hytta på fjellet. Det som overrasket meg mest da jeg begynte å sette meg inn i dette? Hvor forskjellig ulike eiendeler verdsettes. Noen skal oppgis til markedsverdi, andre til skattemessig verdi, og noen har helt egne regler.
I denne guiden deler jeg alt jeg har lært om hvordan du verdsetter dine eiendeler korrekt for formuesskatt. Vi går gjennom alt fra de enkle tingene (som bankinnskudd) til de mer kompliserte (som aksjer i unoterte selskaper), og jeg lover deg at du vil være mye tryggere på prosessen når vi er ferdige.
Grunnleggende om formuesskatt og verdsettelse
La meg starte med det mest grunnleggende: formuesskatt er en skatt på nettoformuen din, det vil si verdien av alt du eier minus det du skylder. Men – og dette er viktig – ikke alle eiendeler verdsettes likt når skattemyndighetene skal regne ut hvor mye du skal betale.
Første gang jeg virkelig skjønte dette prinsippet var da jeg hjalp en venn som hadde arvet både aksjer og en eiendom samme år. Vi satt på kjøkkenbordet hans en søndagskveld i januar (som man gjør når selvangivelsen nærmer seg), og forsøkte å finne ut av verdiene. Det som forvirret oss mest var at aksjene skulle verdsettes til markedsverdi per 31. desember, mens eiendommen skulle verdsettes til 25% av takstverdien. “Hvorfor i all verden er det så forskjellig?” spurte han. Godt spørsmål!
Bakgrunnen for de ulike verdsettelsesreglene har historiske og praktiske årsaker. Eiendom har for eksempel fått en særskilt lav verdsettelse for å unngå at folk må selge hjemmet sitt for å betale formuesskatt. Aksjer derimot har en klar markedsverdi som oppdateres daglig, så det gir mening å bruke den faktiske verdien.
Den generelle hovedregelen er at eiendeler skal verdsettes til “omsetningsverdi” – altså det du kunne fått for dem hvis du solgte dem 31. desember. Men som med alle skatteregler finnes det mengdevis av unntak og særregler. Og det er disse særreglene som kan spare deg for mye penger hvis du kjenner dem!
En ting jeg alltid understreker når jeg hjelper folk med dette: det lønner seg å være nøyaktig. Skatteetaten har gode systemer for å sjekke verdier mot offentlige registre, så det er ikke lurt å “gjette” seg frem til verdier. Samtidig er det helt legitimt å utnytte de gunstige verdsettelsesreglene som finnes – det er tross alt lovgiver som har bestemt at de skal være der.
Når jeg ser tilbake på alle årene jeg har holdt på med dette, er det én ting som har endret seg dramatisk: tilgangen på informasjon. Før måtte vi ringe rundt til banker og meglere for å få verdier på alt mulig. I dag finner du det meste på nett, og Skatteetaten preutfyller mye av informasjonen for deg. Men du må fortsatt forstå prinsippene for å sjekke at alt stemmer.
La meg også nevne noe som mange ikke tenker på: verdsettelsesprinsippene kan endre seg fra år til år. Politikerne har en tendens til å justere på formueskatten ganske ofte, så det som gjaldt i fjor er ikke nødvendigvis det samme som gjelder i år. Jeg pleier å sjekke Skatteetatens nettsider hver høst for å se om det har kommet nye regler.
Verdsettelse av bankinnskudd og kontanter
Her kan jeg heldigvis starte med noe enkelt! Bankinnskudd og kontanter verdsettes til pålydende – altså eksakt det som står på kontoutskriften din 31. desember. Ingen kompliserte beregninger, ingen særregler å holde styr på.
Jeg ler litt når jeg tenker på hvor mye tid jeg brukte på å lure på dette første året jeg skulle fylle ut selvangivelsen. Satt der med kontoene mine åpne på dataen og kalkulatoren på bordet, som om det skulle være noe avansert matte involvert. Men nei – 100.000 kroner på sparekonto er verdt eksakt 100.000 kroner i formuessammenheng.
Det som kan være litt tricky er å huske på alle kontoene du har. Jeg har en venn som oppdaget at han hadde glemt en gammel sparekonto i en bank han ikke brukte lenger. Ikke store beløp, men likevel. Min anbefaling er å lage en enkel oversikt over alle bankforbindelsene dine i løpet av desember, slik at du har alt klart når årsskiftet kommer.
Har du valuta på utenlandske kontoer, blir det litt mer komplisert. Da må du regne om til norske kroner basert på kursen 31. desember. Jeg har hatt noen år hvor eurokursen har svingt ganske mye på tampen av året, så det kan faktisk påvirke formueskatten din merkbart hvis du har store beløp stående i utenlandsk valuta.
En praktisk ting jeg lærte: hvis du har automatisk sparing som trekkes den siste dagen i desember, husk å sjekke om pengene faktisk er trukket fra kontoen din eller om de blir trukket først i januar. Det kan påvirke formuen din per 31. desember. Kjedelig detalj, men det er sånt som teller når skattemyndighetene gjør sine beregninger.
Kontanter er vel ikke noe de fleste av oss har store mengder av lenger, men prinsippet er det samme. Har du for eksempel en stor pose med mynter og sedler hjemme (noen samler jo på slikt), teller det med til pålydende verdi. Jeg har aldri møtt noen som har hatt så mye kontanter hjemme at det påvirket formueskatten nevneverdig, men teoretisk sett skal det være med.
Aksjer og verdipapirer – børsnoterte selskaper
Her blir det mer interessant! Børsnoterte aksjer skal verdsettes til markedsverdi per 31. desember, og dette er faktisk en av de enkleste eiendelstypene å verdsette korrekt fordi kursen er offentlig tilgjengelig.
Jeg husker godt 31. desember 2018 – det var en av de årene hvor børsen stupte kraftig på tampen av året. Jeg fulgte med på kursene hele dagen (som om det skulle hjelpe noe), og så porteføljen min krympe time for time. Frustrerende å se på, men samtidig betydde det mindre formuesskatt for det året. Sånn er det med formuesskatt på aksjer – den følger markedets opp- og nedturer.
Det praktiske er at du ikke trenger å gjøre noen kalkulasjoner selv. Skatteetaten får rapportert aksjebeholdningen din direkte fra VPS (Verdipapirsentralen), så verdiene blir automatisk fylt inn i selvangivelsen din. Men jeg anbefaler likevel å sjekke at alt stemmer, spesielt hvis du har handlet mye aksjer i løpet av året.
En ting som kan forvirre folk er aksjer som handles i utenlandsk valuta. Har du for eksempel kjøpt amerikanske aksjer gjennom en norsk megler, må disse regnes om til norske kroner per 31. desember. Her bruker du valutakursen fra Norges Bank på årsslutt. Jeg pleier å sjekke denne kursen hver gang jeg har utenlandske investeringer, fordi dollarkursen kan svinge ganske mye.
Utbytte som er vedtatt før årsskifte, men som utbetales først i det nye året, skal ikke regnes med i formuen for det foregående året. Dette er en teknikalitet som ikke påvirker så mange, men det kan være verdt å vite hvis du har store aksjeposter som pleier å betale utbytte i januar.
Noe som har overrasket meg gjennom årene er hvor mye børskursene kan svinge mellom 30. og 31. desember. Jeg har opplevd at formuen min på papiret har endret seg med titusener av kroner bare i løpet av den siste handelsdagen. Det er ikke noe du kan påvirke, men det viser hvor vilkårlig formueskatten på aksjer egentlig kan være.
For de som handler aktivt med aksjer: husk at det er beholdningen per 31. desember som teller, ikke gjennomsnittet gjennom året eller noe sånt. Så hvis du selger alle aksjene dine 30. desember og kjøper dem tilbake 2. januar, vil de ikke telle med i formuen for det foregående året. Dette er ikke skatteplanlegging jeg anbefaler (på grunn av transaksjonskostnader og risiko), men det illustrerer poenget om tidspunktet.
Unoterte aksjer og andelsbeviser
Nå kommer vi til noe av det mer kompliserte i formueskatten! Unoterte aksjer – altså aksjer i selskaper som ikke er børsnotert – kan være en hodepine å verdsette. Jeg har hjulpet flere venner med dette gjennom årene, og det er sjelden helt opplagt hva aksjene er verdt.
Hovedregelen er at unoterte aksjer skal verdsettes til “sannsynlig salgsverdi”. Men hvordan finner du ut hva det er når det ikke finnes en børskurs å forholde seg til? Dette var noe jeg måtte lære da jeg for noen år siden fikk tilbud om å kjøpe aksjer i et lite teknologiselskap gjennom en bekjent. Spennende investeringsmulighet, men jeg innså fort at det ville komplisere selvangivelsen min betraktelig.
Den enkleste metoden er å bruke selskapets regnskapsførte egenkapital som utgangspunkt. La oss si at du eier 10% av et selskap som har en egenkapital på 1 million kroner ifølge det siste årsregnskapet. Da kan du som regel bruke 100.000 kroner som verdien på aksjene dine. Dette forutsetter selvfølgelig at egenkapitalen gjenspeiler den reelle verdien av selskapet, noe som ikke alltid er tilfellet.
Hvis selskapet har gjort det spesielt bra eller dårlig siden siste regnskap, eller hvis det har eiendeler som er verdt mer enn det som står i regnskapet (for eksempel eiendom som har steget i verdi), må du justere verdien tilsvarende. Her blir det fort subjektivt, og jeg pleier å være konservativ i vurderingene mine. Bedre å være litt forsiktig enn å risikere problemer med Skatteetaten senere.
En situasjon jeg opplevde var da en venn hadde investert i et oppstartsselskap som ikke hadde positiv egenkapital ennå. Selskapet hadde store forhåpninger og hadde fått inn ny kapital til høye verdier, men regnskapet viste fortsatt underskudd. I slike tilfeller kan aksjene ha null verdi i formuessammenheng, selv om du opprinnelig betalte mye for dem. Litt surt, men sånn er reglene.
Hvis det har vært emisjoner eller aksjekjøp i selskapet i løpet av året, kan du bruke den prisen som ble betalt som indikasjon på markedsverdien. Men pass på at transaksjonen skjedde på armlengdes avstand – hvis eieren solgte aksjer til sin bror til en symbolsk pris, er ikke det nødvendigvis markedsverdi!
For andelsbeviser i andelslag (som borettslag eller båtlag) gjelder ofte andre regler. Disse skal som regel verdsettes til null i formuessammenheng, fordi de ikke kan selges fritt på et marked. Dette har jeg opplevd med flere venner som bor i borettslag – andelsbevisen deres har en praktisk verdi (retten til å bo i leiligheten), men teller ikke med i formuen.
Fast eiendom – boliger og næringseiendom
Fast eiendom er kanskje der formueskatteberegningene blir mest interessante, fordi reglene her er spesielt gunstige sammenlignet med andre eiendeler. Dette lærte jeg da jeg kjøpte min første leilighet og plutselig måtte forholde meg til takstvedier og formuesskatt.
For boliger brukes takstverdien som grunnlag, men – og dette er det viktige – du skal bare oppgi 25% av takstverdien som formuesverdi. Så hvis leiligheten din har en takstverdi på 4 millioner kroner, skal du oppgi 1 million kroner i formue. Dette er en betydelig rabatt sammenlignet med hva du faktisk kunne solgt boligen for.
Jeg husker hvor lettet jeg ble da jeg skjønte dette første gang. Hadde sett for meg at jeg måtte bruke faktisk markedsverdi på leiligheten, noe som ville gitt en formuesskatt jeg knapt hadde råd til. Men 25%-regelen gjør at bolig ikke blir like tungt beskattet som for eksempel aksjer.
Takstverdien oppdateres jevnlig av myndighetene, og du finner din eiendoms takstverdi på Skatteetatens nettsider. Noen ganger kan takstverdien virke lav sammenlignet med markedsverdien, andre ganger kan den virke høy. Jeg har en venn som bor i et område hvor prisene har steget mye de siste årene, og takstverdien på hans leilighet er nå bare en brøkdel av det han kunne fått for den på markedet. På den andre siden har jeg en annen bekjent som synes takstverdien på hytta hans virker i høyeste laget.
For næringseiendom er reglene annerledes. Her skal du bruke 90% av takstverdien som grunnlag for formueskatten. Så hvis du eier en næringseiendkdom med takstverdi 2 millioner kroner, skal du oppgi 1,8 millioner i formue. Dette er betydelig høyere enn for boliger, noe som reflekterer at næringseiendom anses som en mer kommersiell investering.
En ting som kan være litt tricky er hvis du har gjort større oppussingsarbeider som ikke er reflektert i takstverdien ennå. Strengt tatt skal du kanskje justere opp verdien, men i praksis er det vanskelig for Skatteetaten å kontrollere dette. Jeg pleier å være ærlig om større verdiøkninger, men mindre forbedringer lar jeg takstverdien stå for.
Hvis du eier eiendom sammen med andre (for eksempel kjøpt med ektefelle), skal du bare oppgi din andel av verdien. Eier du 50% av en eiendom med takstverdi 3 millioner kroner, blir din andel av formuesverdien 375.000 kroner (50% av 25% av 3 millioner).
Innbo og løsøre
Dette er kanskje den delen av formueskatten som folk tenker minst på, men som faktisk kan være ganske betydelig hvis du har verdifulle gjenstander. Hovedregelen er at vanlig innbo og personlige eiendeler under 50.000 kroner ikke trenger å oppgis. Men har du verdifulle ting som kunst, antikviteter, smykker eller samleobjekter, kan det fort bli aktuelt.
Jeg kom borti dette første gang da jeg skulle hjelpe en tante med selvangivelsen hennes. Hun hadde arvet en del antikviteter og hadde kunstsamling som hun hadde bygget opp gjennom mange år. Vi måtte faktisk få taksert flere av gjenstandene for å finne ut av verdien, og jeg ble ganske overrasket over hvor mye noen av tingene var verdt.
For kunst og antikviteter kan du som regel bruke forsikringsverdien som utgangspunkt, forutsatt at forsikringsverdien er realistisk. Men pass på at forsikringsverdien ofte er høyere enn det du ville fått ved salg, fordi den skal dekke kostnadene ved å erstatte gjenstanden. Så det kan være fornuftig å justere ned med 10-20% for å komme frem til sannsynlig salgsverdi.
Smykker er en annen kategori som kan være vanskelig å verdsette. En forlovelsesring som kostet 80.000 kroner ny vil sjelden være verdt det samme på annenhåndsmarkedet. Gull og edelstener holder verdien bedre enn designsmykker, så her må du vurdere hver gjenstand individuelt.
Biler, båter og andre kjøretøy skal i utgangspunktet med i formuen hvis de er verdt mer enn 50.000 kroner. Her kan du bruke prisguider som Finn.no eller NAF sine verdsettingsverktøy som utgangspunkt. Jeg pleier å være litt konservativ her også – bedre å verdsette litt lavt enn å oppgi en verdi som er urealistisk høy.
Samleobjekter kan være spesielt utfordrende. Jeg kjenner folk som har alt fra frimerkesamlinger til vintage-gitarer, og verdien på slike ting kan variere enormt avhengig av marked og etterspørsel. Her lønner det seg å holde seg oppdatert på hva lignende objekter selges for, eller eventuelt få en profesjonell vurdering hvis samlingen er verdifull.
Pensjonssparing og livsforsikring
Pensjonssparing er et område hvor reglene kan være ganske fordelaktige, men det avhenger helt av hvilken type pensjonssparing det er snakk om. Dette oppdaget jeg da jeg begynte å spare mer systematisk til pensjon og måtte sette meg inn i hvordan det påvirket formueskatten min.
Ordinær tjenestepensjon fra arbeidsgiveren din teller ikke med i formuen i det hele tatt. Det samme gjelder folketrygden. Dette gir mening siden du ikke kan disponere disse pengene fritt – de er bundet opp til du blir pensjonist.
Individuell pensjonsavtale (IPA) derimot, skal i utgangspunktet med i formuen til markedsverdi. Men her kommer det en viktig unntak: har du tegnet IPA med bindingstid til du fyller 62 år, slipper du formuesskatt på denne sparingen. Dette var en av grunnene til at jeg valgte IPA med bindingstid da jeg skulle sette opp pensjonssparingen min – skattefordelen både på vei inn og ved at det ikke teller i formuen er betydelig.
Kapitalpensjon fungerer litt annerledes. Her skal du betale formuesskatt på verdien, men du får samtidig fradrag for fremtidige skatteforpliktelser. I praksis betyr dette at du oppgir markedsverdien av kapitalpensjonen, men så trekker du fra en beregnet skatt som du må betale når du tar ut pengene senere. Det blir litt komplisert, men heldigvis gjør Skatteetaten disse beregningene for deg i de fleste tilfeller.
Livsforsikring med sparedel kan også være formuesskattepliktig. Her må du skille mellom ren risikoforsikring (som ikke teller med i formuen) og forsikringer som har en sparekomponent. Har du en livsforsikring med investeringsdel, skal gjenkjøpsverdien (det du ville fått hvis du sa opp forsikringen) oppgis som formue.
Jeg har en venn som fikk seg en overraskelse da han oppdaget at en gammel livsforsikring han hadde glemt han hadde, plutselig var verdt ganske mye penger. Han hadde betalt premier i mange år uten å tenke på det, og verdien hadde vokst til et betydelig beløp. Heldigvis for ham var det en hyggelig overraskelse, men det kunne like gjerne vært en ubehagelig økning i formueskatten.
Fordringer og lån du har gitt
Dette er et område som mange glemmer, men som absolutt kan være relevant for formueskatten. Har du lånt ut penger til familie, venner eller andre, skal dette i prinsippet oppgis som formue hvis beløpet er betydelig og lånet er dokumentert.
Jeg opplevde dette da jeg lånte ut penger til en bror som skulle kjøpe leilighet og trengte ekstra egenkapital. Vi skrev et enkelt låneavtal, og plutselig hadde jeg en fordring på flere hundre tusen kroner som teknisk sett skulle med i formuen min. Det føltes litt rart å oppgi penger jeg hadde lånt ut til familie som formue, men sånn er reglene.
Det viktige her er at lånet må være “ekte” – altså at det faktisk skal betales tilbake. Har du “lånt” penger til noen uten noen forventning om å få dem tilbake, er det i realiteten en gave og ikke et lån. Slike “lån” skal ikke oppgis som formue.
Renter som er påløpt men ikke betalt, skal også regnes som formue. Hvis du har lånt ut 500.000 kroner til 3% rente, og det har gått ett år siden siste rentebetaling, har du en fordring på 515.000 kroner som skal oppgis.
For lån til familie pleier jeg å være pragmatisk i verdsettelsen. Selv om lånet formelt sett er på 300.000 kroner, kan det hende at den reelle verdien er lavere hvis det er usikkerhet rundt tilbakebetalingen. Skatteetaten accepterer at du verdsetter fordringer til det du realistisk kan forvente å få inn.
Har du aksjer eller obligasjoner som ikke er registrert i VPS (noe som er sjeldent i dag), skal også disse oppgis som fordringer. Dette gjelder for eksempel gamle papiraksjer eller obligasjoner som du oppbevarer selv.
Gjeld og fradrag
Her kommer den delen av formueskatten som faktisk kan være hyggelig – fradraget for gjeld! All gjeld du har per 31. desember skal trekkes fra i formuesberegningen, og dette kan utgjøre betydelige beløp for de fleste av oss.
Boliglån er den største gjelden for de fleste, og her er regelen enkel: du trekker fra hele lånesaldoen per 31. desember. Har du et boliglån på 3 millioner kroner, blir det 3 millioner kroner mindre i formue. Dette gjør at mange folk som har høy bruttoformue likevel ikke må betale formuesskatt fordi gjelden er så stor.
Jeg husker da en venn fortalte meg at han nesten ble skuffet over å ikke måtte betale formuesskatt! Han hadde regnet seg frem til at han lå akkurat på grensen, men når boliglånet ble trukket fra, havnet han godt under bunnfradraget. “Er jeg virkelig ikke rik nok til å betale formuesskatt?” spurte han. Det var en fin “problemstilling” å ha!
Kredittkortgjeld, forbrukslån og annen gjeld skal også trekkes fra. Her er det viktig å huske at det er saldoen per 31. desember som teller, ikke gjennomsnittssaldoen gjennom året. Så hvis du tilfeldigvis betalte ned all kredittkortgjelden din 30. desember, får du ikke fradrag for den i formuesberegningen.
Påløpte renter som ikke er betalt ennå, kan også trekkes fra som gjeld. Dette gjelder for eksempel hvis du har et lån hvor rentene betales kvartalsvis, og det har påløpt renter siden siste betaling.
En type gjeld som noen glemmer er skyldig skatt. Hvis du vet at du kommer til å få en restskatteseddel på for eksempel 50.000 kroner for inntektsåret, kan du trekke dette fra som gjeld allerede per 31. desember (selv om skatten ikke forfaller til betaling før senere).
Garantier du har stilt for andres lån skal normalt ikke regnes som gjeld i din formue, med mindre det er sannsynlig at du faktisk må betale. Jeg har garantert for lån til både familie og venner gjennom årene, men så lenge låntakerne betaler som de skal, påvirker ikke garantiene formuen min.
Spesielle regler og unntak
Etter alle disse årene med formuesskatt har jeg støtt på en rekke spesialtilfeller og unntak som kan være verdt å kjenne til. Noen av disse kan spare deg for betydelige beløp hvis du er i den situasjonen at de gjelder for deg.
En av de mest interessante unntakene gjelder aksjer i selskap som du selv arbeider i. Hvis du eier aksjer i et selskap hvor du arbeider, og disse aksjene er bundet for en viss periode (slik at du ikke kan selge dem fritt), kan det være grunnlag for redusert verdsettelse. Dette oppdaget jeg da en venn fikk tilbud om å kjøpe aksjer i selskapet han jobbet i, men med en binding på tre år. Bindingen gjorde at aksjene ble verdsatt til bare 80% av ellers beregnet verdi i formuessammenheng.
En annen regel som kan være aktuell gjelder pensjonister med lav inntekt. Hvis du er over 62 år og har lav inntekt, kan du få redusert formuesskatt selv om formuen din overstiger vanlige grenser. Dette er en sosial profil på skatten som skal hindre at pensjonister med høy formue men lav inntekt blir skattet for hardt.
For kunstnere og andre som har skapt verdier gjennom eget arbeid, finnes det egne regler. Hvis du har malt et bilde som er verdt 100.000 kroner, skal det ikke nødvendigvis verdsettes til full markedsverdi i formuessammenheng. Her kan materialkostnadene brukes som verdsettelsesgrunnlag i stedet. Jeg kjente en kunstner som var svært lettet da hun fant ut om denne regelen – hun hadde vært bekymret for at en vellykket utstilling skulle gi henne formuesskattproblemer.
Aksjer i startupselskaper som er mindre enn tre år gamle, kan få redusert verdsettelse hvis visse vilkår er oppfylt. Dette er for å stimulere til investeringer i nye selskaper, og kan være relevant hvis du har investert i oppstartsselskaper gjennom såkalte “business angels”-nettverk.
Har du eiendeler i utlandet, gjelder norske verdsettelsesregler selv om eiendelene står i utlandet. Men du kan få fradrag for eventuell formuesskatt du betaler til det andre landet for de samme eiendelene, slik at du ikke blir dobbeltbeskattet.
En regel som ikke så mange kjenner til gjelder arv som er mottatt samme år. Hvis du arver eiendeler i løpet av året, skal disse verdsettes til verdien på arvefallstidspunktet, ikke verdien 31. desember. Dette kan være gunstig hvis eiendelene har steget i verdi gjennom året.
For de som driver med landbruk eller skogbruk, finnes det helt egne regler som ofte er mer gunstige enn for andre typer eiendeler. Disse reglene er ganske kompliserte, men kan gi betydelige skattefordeler for de som driver med primærnæringer.
